Hva er ernæring?

Ernæring

Min ernæringsfilosofi

Ernæring

Om meg

Om meg

Ny favoritt-lunsj!

God tirsdag dere :-) 

Håper dere har hatt en fin påske, at dere har samlet opp mye energi - og er klar for ny innsats, uansett hva dere måtte holde på med! Det er faktisk jeg, og godt er det. Jeg er snart inne i min siste måned før jeg skal levere masteroppgaven min, og for å si det sånn: jeg er glad jeg ikke visste hva jeg gikk til før jeg startet! Da er jeg usikker på om jeg hadde gjort det ;) Det er krevende og tungt, men jeg skal (!) komme i mål! Jeg sjonglerer mellom de forskjellige delene av masteroppgaven, og det suger ut mye energi fra denne skrotten. 

HELDIGVIS har jeg flere høydepunkter i hverdagen. Et av de er maten jeg spiser (<3 <3), jeg setter så utrolig pris på god mat, og vil derfor tipse om min nye ELSKE-lunsj. Ja, så glad har jeg blitt i den! Jeg har nemlig nettopp oppdaget røkelaks, og foråsidetsånn, NAM.

Fremgangsmåten er enkel, smaken er himmelsk. Så vær så god:

- Speltlompe

- Philadelphia med urter

- Røkelaks

- Ruccola

THATS it. Smør på, skjær opp og hiv oppi lompen - og voila! Du vet sikkert om det fra før, ikke alle er like treige som meg, men tenkte å minne deg på det uansett. Og gi et livstegn. Jeg lever jo. 


Orket ikke å ta eget bilde engang. Jaja. Smaker uansett kjempegodt!

Ha det fint!

Same same...

... or VERY different?



I kveld er jeg innom for å vise dere dette bildet. To alternativer til lunsj, som begge er ganske like i næringsinnhold. Er de ikke det da? Omtrent like mye energi, mer protein, litt mer fett og litt mindre karbohydrat i cheeseburgeren. Så vi kan vel si at det er det samme hvilken av disse vi spiser? Sant?

Jeg tror dere forstår at jeg vil noe med min noe overdrevne retorikk. Det er helt riktig. Jeg har prøvd å sette sammen en god og fristende lunsj basert på næringsinnholdet til den doble cheeseburgeren til McDonalds. Det ser ved første øyeblikk ut som om næringsinnholdet er ganske likt, og disse hovednæringsstoffene (protein, fett og karbohydrat) er jo det. Men hva med mikronæringsstoffene - altså vitaminer og mineraler, samt fiber og tilsatt sukker? Hva med metthetsfølelse og sannsynligheten for å spise mer? Og volum i magesekken? Jeg har brukt meg selv som test-person, og her er resultatet.

Turen på McDonalds: 
Sulten og klar for lunsj går jeg inn på McDonalds på Torgallmenningen her i Bergen. "En dobbel cheese-burger takk". Venter i tre minutt, får den i hånden, går og setter meg. Stusser litt over at den ser så liten ut, har den alltid vært så liten? Og var det ikke mer tilbehør på tidligere? Jaja. La gå. Spiser den på to minutt. Smaker jo greit, men føler meg ikke LITT mettere en gang etter burgeren. Det skal sies at jeg spiser vanligvis litt mer enn flere andre, så kanskje andre hadde blitt mett? Jeg vet ikke, men hadde målet vært å bli mett måtte jeg vertfall (!) hatt en til. 

Tilbereding av fullkorns-pita:
Tar opp et pitabrød fra frysen og tiner det i mikroen. Dytter masse salat, isbergsalat, agurk og paprika (ikke-sølete salat) oppi, samt 2 skiver ost og 5 skiver skinke. Pakker med meg ca 50 g avocado som skjæres opp på jobb. Spiser som lunsj på jobb. Denne går det faktisk ikke an å spise opp på to minutt. Det er mer volum, mer høyde, MER mat rett og slett. Smaken er som baken, men dette smaker mye bedre enn burgeren, enligt mej. 

Så til de harde fakta: 
Fiber: 8 gram i pita vs. 2 g gram i burger
Salt: 1.4 g gram i pita  vs 2.3 g gram i burger (anbefaling er max 5 gram til dagen)
Tilsatt sukker: 1 g i pitabrød vs. UKJENT i burger, men jeg kan LOVE dere at det er mer enn 1 gram ;)
Vitaminer og mineraler: Pitabrødet slår burgeren i støvlene på ALLE områder utenom jern og B12, da dette finnes i rødt kjøtt. 

Hva er din dom? Pita-brød lunsjen er ikke på toppen av alle topper når det kommer til næringsinnhold, men det er en god og sunn lunsj som det er fort gjort å lage og enkel å ta med. Det som veier tyngst for meg denne gangen, er det med metthetsfølelse. Hvis jeg hadde spist på McDonalds for å bli mett, og ikke for å "teste ut", måtte jeg hatt vertfall to slike burgere. Det stappfulle pita-brødet derimot, det metter godt, det har gode fettsyrer i avocadoen og det er fint og fargerikt. 

Min dom er at jeg hadde valgt det grove pitabrødet anyday (kanskje ikke dagen derpå..), og at jeg syns det er irriterende at McDonalds og annen sånn ferdigmat trykker på det såkalte næringsinnholdet slik at det ser like sunt ut som feks pita-lunsj, når sannheten ligger i metthet, fiber, sukker, salt og vitaminene!

Ønsker dere alle en fin kveld!

Drikker du melk?

Visste dere at vi har muligheten til å bygge opp skjelettet til vi er omtrent 30 år gamle? Frem til denne tiden har vi mulighet til å bygge skjelettet sterkere og tettere, både ved kosthold og trening. Fra og med omtrent 30 års alder er det ikke lenger mulig å bygge opp skjelettet, da går det kun en vei, og det er nedover. Kosthold og trening er med på å bremse nedbrytingsprosessen, men vi kan aldri bygge et sterkere skjelett lengre. En av måtene å bygge skjelett eller bremse nedbrytingsprossesen på via kostholdet vårt, er å drikke melk og spise melkeprodukter. Gjør du det? 

Jeg hadde en periode, fra jeg var kanskje 17-19, der jeg nesten ikke inntok melkeprodukt i noen form. Ikke melk, ikke yoghurt og ikke ost. Dessutten hadde jeg hørt om "det norske paradoks", som innebærer at vi i Norge er det landet i verden som drikker mest melk, men som også har lavest bentetthet i verden (sånn omtrent). Så da kan vel ikke melk hjelpe uansett da?! 

Vel. Det går ikke an å si at siden vi drikker mest melk, og har lavest bentetthet - så må det ene være en konsekvens av andre. Da kunne vi jo sagt dette: Stort konsum av is fører til flere drukningsulykker. Slik er det jo ikke! Her må det være en fellesnevner til - nemlig sommeren. På sommeren bader vi mye, og på sommeren spiser vi mye is. Dersom vi KUN leter etter drukningsulykker og is-spising kunne det jo sett ut som i påstanden over. Slik er det med melk (kalsium) og bentetthet også, vi må se det i et større perspektiv! Vi lever lengre enn de fleste andre, vi har temperaturer som gjør at det er glatt opp til 1/4 av året, vi er høye og vi er lite aktive. Dette er alle faktorer som spiller inn på bentettheten. Forskning viser tydelig at melk (kalsium) bygger opp skjelettet - mye av skjelettet består jo av kalsium! Nå prøver jeg å spise 3 melkeprodukter hver dag, og anbefaler deg å gjøre det samme :) 

(Staten anbefaler å spise melkeprodukter, men ikke en konkret mengde (fordi over 1 liter melk om dagen er sett i sammenheng med prostatakreft). Jeg synes 3 om dagen er en fin huskeregel, det er den Grete Roede bruker, og da får man nok, men ikke for mye). 




Synes du det høres mye ut med tre om dagen? La meg komme med forslag til hvordan å dekke dette: 

- Sukkerfri yoghurt! Det finnes mange gode: gresk yoghurt, Yoplait eller annen. 1 lite beger = 1 om dagen. Smaker godt (sies med melkemannens stemme).

- Kaffe Latte på lettmelk. MMM. Tenk å få i seg melk på denne måten <3 Min favoritt! 

- Byggrynsgrøt. Dette er også en favoritt på travle dager. Også fint som nistepakke når jeg ikke får tid (har lyst på) noe annet. 

- Melk. Selvfølgelig. Men det visste du jo.

- Ost. Ost på en skive teller som "en om dagen". 

- Rømme/ kesam/ creme fraiche i matlagingen. Her vil jeg trekke frem soppstuing laget på matfløte. Altså, beste tilbehøret til middagen! Stek finhakket løk og sopp i litt smør til soppen er godt stekt og krympet. Salte og pepre. Hell på matfløte og la den koke inn. <3 NAM. 

- Havregryn/ frokostblanding med melk/ yoghurt. 

Håper du ble litt inspirert til ikke bare "5 om dagen", men også 3 om dagen :) Det er ikke noe vanskelig, det gjelder bare å huske på det. ;) 

Pay more, eat less

Jeg har tidligere skrevet om Michael Pollan, et stort forbilde når det kommer til å spise ren, naturlig og bærekraftig mat. Jeg fikk øynene opp for han da vi fikk en av hans bøker på pensumlisten ved UiA, og vi kan alle lære noe av han. (Jeg har forresten også skrevet om han tidligere her). Han sier som dere forstår mye lurt, og i dag vil jeg snakke om det overskriften sier: PAY MORE, EAT LESS. Dette er en av hans "læresetninger", og nå skal jeg fortelle hvorfor JEG synes dette er lurt. 

Vi har aldri brukt så lite av lønnen vår på mat som vi gjør nå. Andelen av totalt forbruk som ble brukt til matvarer, drikkevarer og utgifter på restaurant og kantine lå i 1979 på ca 25 %, i 2009 lå den på 17 %. Det vi bruker på mat (ikke restaurant) ligger nå på ca 10 % av totalt forbruk. TI PROSENT. Det er ikke mye. For få generasjoner siden var det det eneste man brukte det lille man hadde til overs på. Så det er bare å klage på at maten i Norge er dyr, men vi har aldri betalt mindre for den, sett opp mot hva vi faktisk har. 

Vi bruker mer penger på sukkervarer og leskedrikker enn fisk. Visste du at utgiftene til sukkervarer og brus i 2007-2009 var TRE ganger så stor som utgiftene til fisk? Da er det ikke lov å skylde på at fisk er dyrt! Jeg har selv stått i fiskedisk, og fikk daglig høre av visse kunder "hvor dyr fisken var", hvoretter de bestilte 2 kg blåkveite...For å sammenligne: Nå koster smågodtet ca 150 kr kiloet, noe som mye av den ferske fisken også koster. Kjøper du småsjokolader som melkesjokolade og stratos kan man raskt betale opp mot 300 kr per kilo, som definitivt slår de dyreste ferske fiskeartene ned i støvlene, prismessig that is. Og dette er fersk fisk, det finnes mye godt i frysedisken også! 

Hva er det Pollan mener vi skal bruke pengene på da? Det er tydeligvis ikke mer mat (jf. overskriften :p ), meeen: K-V-A-L-I-T-E-T. I dette tilfelle handler det både om smak, næringsinnhold og dyrenes forhold. Det handler om å kjøpe økologiske egg der hønene får se sollys samt spise det de er ment for å spise, det handler om å spise norske epler man ikke kan speile seg i og som er kortreist, og om å faktisk spise blåe blåbær (som det finnes tonnevis av i naturen) istedenfor å spise hvite blåbær dyrket på vatt i Polen. Jeg har skrevet mer om dette før, det kan du lese her


NYDELIG rundstykke med tilbehør fra den økologiske kafeen Godt Brød. 

 

Mitt inntrykk er at vi aldri har vært mer kvalitetsbevisste enn det vi er nå. Vi skal ikke kjøpe håndklær på Kid, vi skal kjøpe MISSONI. Vi skal ikke kjøpe shampoen på Mega, den skal kjøpes hos frisøren. Stolene fra IKEA byttes ut med Eames (måtte google denne) til 5000 kr stykket og veskene vi går med skal koste en månedslønn. Dette har jeg faktisk ingenting imot (så lenge man bruker det, tar vare på det, og ikke bytter det ut etter to år) - men hvorfor tenker vi ikke mer slik med maten vi spiser? Når det kommer til maten vår, det som faktisk påvirker kroppen og helsen vår både på kort og lang sikt, DER velger vi å spare penger?! Og det for å få mat som er produsert i rekordfart, på små arealer, med sprøytemidler og antibiotika? Nei vettuhva! 

Og når vi ser at vi bruker så stor andel av matpengene våre på brus og snop, er det ikke engang sikkert vi trenger å bruke så mye mer penger på mat for å få til å spise sunnere og bedre. Hva har det å si at sunn mat er dyrt når vi uansett bruker mer penger på sukkerholdige varer? Et annet argument er jo også at vi trenger ikke å spise så mye mat som vi gjør i dag (gjennomsnittsnordmannen blir stadig større...), så da kan vi kjøpe litt dyrere (og bedre) mat og samtidig litt mindre av den. WIN WIN. 

Therefore: Pay more, eat less. Makes sense? ;)

 

Håper DU har en fin torsdagskveld. Jeg kvinner meg opp til en luftetur og prøver å motivere meg selv ved at suits (<3) fremdeles ligger på Netflix når jeg kommer tilbake. Hadetfint! 

 

 

P.S. I mitt neste liv skal jeg bli rosablogger. Lest av titusenvis, kan skrive innlegg på et kvarter og få tilsendt treningsklær. Så kan jeg blogge om noe viktig en gang i skuddåret og bli hørt og hyllet av halve Norges befolkning. Men det får bli i neste liv...

 

Kilder:
- Helsedirektoratet (2013) - Utviklingen i norsk kosthold,
- Michael Pollan (2009) - Til matens forsvar

 

Sukker

Hei, og godt nyttår!

I kveld vil jeg ikke snakke om nyttårsforsetter og sukkerfrie dietter, men jeg vil snakke litt om dette sukkeret. Jeg skal sammenligne litt sukkertyper; naturlig og tilsatt sukker, samt det jeg kaller LUREsukker. Den siste der kan du lure litt på hva er, for jeg starter med naturlig og tilsatt sukker. 

Naturlig sukker kommer i form av blant annet fruktsukker og laktose (melkesukker). Det kalles naturlig fordi det er det, vi får i oss dette sukkeret fordi det er en del av råvaren vi spiser. Vi får jo også med oss resten av råvaren, med de næringsstoffer det bringer. Det kan være fiber og vitaminer i frukt og kalsium og vitamin D i melk. (Det er altså ikke usunt fordi det er en del av matvaren, saken blir en helt annen når man trekker ut søtstoffet fra feks frukten og bruker det til andre ting).

Tilsatt sukker er raffinert sukker, utvunnet fra sukkerplanter. Dette er et prossesert produkt som på ingen måte er naturlig. Dette er heller ikke noe vi er vant med å spise (i det store perspektiv). Tilsatt sukker gir kun energi (kalorier) og har som kjent ingen vitaminer eller mineraler. Det er rett og slett det vi kaller tom energi. Men det er søtt og godt og avhengighetsskapende, og vi craver det alle til tider (i større eller mindre grad). 

Uansett om sukkeret er naturlig eller tilsatt vil det gå direkte inn i blodbanen, og dette tror jeg forvirrer litt. "Samme om det er naturlig eller tilsatt, når blodsukkerstigningen er like høy uansett. Sukker er sukker!". Vel. Ta en titt på bildene under:

= 1 KG FRUKT = 85 g karbohydrat, 0 g tilsatt sukker




= 100 g´s cookie = 60 g karbohydrat, 30 g tilsatt sukker. 

En av de store forskjellene på naturlig og tilsatt sukker er at naturlig sukker ofte kommer i MYE mindre mengder. I dette eksempelet viser jeg at ca 1 kg frukt inneholder 85 g karbohydrater (blanding av fiber og naturlig sukker), mens 1 cookie på 100 g (!) inneholder 60 g karbohydrater hvorav 30 g er tilsatt sukker. Så selv om sukkeret går i samme fart inn i blodbanen, er det i naturlige kilder (feks frukt) såpass lite at deeet, det tåler vi! Pluss vi får så mye annet digg med på kjøpet!

Men hva var dette med LUREsukker? Det kommer nå. I en slik cookie som den over her, VET vi at vi finner sukker (selv om kanskje ikke alle vet at en slik cookie inneholder 480 kcal, omtrent like mye som et vanlig middagsmåltid...?). Vi vet også at vi finner sukker når vi kjøper snacks i smågodt- eller sjokoladehyllen. Vi vet hva vi får (og ikke får), og velger å kjøpe det allikevel. Vi gjør det vel alle i ny og ne, og det er faktisk helt greit. 

MEN. Det er så mange matprodukter som inneholder sukker som man ikke tenker over. Det er dette jeg kaller luresukker, i såkalte lureprodukter. Navnet kommer fordi produktet ikke forbindes med noe søtt, og det er ikke alle tenker over at har mye sukker. Disse produktene kan faktisk lett gjøre at vi når maksgrensen for anbefalt inntak av tilsatt sukker (10 % av totalt energiinntak) uten å spise godteri i det hele tatt! For oss kvinner tilsvarer dette ca 50 g sukker til dagen, og slik kan man nå denne grensen uten å spise snop:

- 20 g ketsjup - 3 g sukker
- 50 g syltetøy (til 2-3 skiver) - 18 g sukker
- 1 god morgen yoghurt - 18 g sukker
- 25 g honni korn - 11 g sukker

= 48 g sukker!

Det er dette som plager meg mest! Det er så mange produkter der ute som inneholder sukker som man ikke tenker over, det kan være iskaffe og iste, melketyper som biola, sursøt saus på glass, syltetøy, yoghurt og frokostblandinger. For å bli bevisst disse lureproduktene anbefaler jeg å se på varedeklarasjonen. I starten kan det ta litt tid, men man kommer fort inn i hvilke merker og varianter som inneholder lite tilsatt sukker. 

Hva er det jeg egentlig har prøvd å si? Naturlig sukker i melk og frukt kommer i så små mengder, og sammen med gode næringsstoffer og fiber og gjør det helsefremmende å spise (og drikke). Tilsatt sukker kommer i produkter vi VET er sukkerfylte og som vi forbinder med helgen, men det kommer OGSÅ i produkter vi forbinder med hverdagen. Det er disse jeg aller helst ønsker å få luket ut fra alles kosthold fordi vi trenger det ikke - og uansett, sjokolade og smågodt, det spiser vi vel bare på lørdagen uansett? ;-) 

 

Les eldre innlegg ↓

hits